MSD vil bidra til en bedre folkehelse gjennom vaksinasjon
I mer enn hundre år har MSD vært en viktig bidragsyter til forskning og utvikling av nye vaksiner. God folkehelse og god helseberedskap avhenger av en godt vaksinert befolkning.
Helt siden den første vaksinen mot kopper i 1786 har det blitt utviklet stadig nye vaksiner, og i dag kan vi trygt si at vaksiner er et av tidenes mest effektive tiltak for bedre folkehelse. Vaksiner bidrar til å forebygge infeksjoner i de enkeltmenneskene som selv er vaksinert, og bidrar samtidig til en lavere sykdomsbyrde i hele befolkningen når vaksinasjonsdekningen i samfunnet er høy nok.
MSD har i mer enn hundre år bidratt til systematisk forskning på og utvikling av vaksiner. Våre ledende vaksineforskere, som Maurice Hilleman, som i sin tid utviklet mer enn 40 vaksiner mot blant annet meslinger, hepatitt A og B, meningokokker og pneumokokker, er en viktig del av vår historie.
Dette er et arbeid som fortsetter hos oss den dag i dag.
VAKSINASJON SOM GOD BEREDSKAP
Arbeid med vaksinasjon er arbeid med beredskap. En godt vaksinert befolkning bidrar til å redusere den totale belastningen på helsevesenet gjennom hele linjen, fra færre konsultasjoner til færre sykehusinnleggelser. Høy vaksinasjonsdekning i befolkningen har også blitt trukket frem som et viktig bidrag i kampen mot antibiotikaresistens.
I Norge har vi siden 1952 hatt et solid barnevaksinasjonsprogram, som gjennom årene har blitt utvidet flere ganger. I dag inkluderer programmet inntil syv forskjellige vaksiner, som samlet gir beskyttelse mot 12 ulike sykdommer*.
Gjennom flere tiår har barnevaksinasjonsprogrammet beskyttet norske barn helt ned i seks ukers alder mot en rekke alvorlige sykdommer. I tidligere tider var mange av disse sykdommene vanlige årsaker til lidelse og død, og i mange deler av verden er dette fortsatt tilfelle. Barnevaksinasjon har forhindret utallige tragedier.
Nå, aktualisert av belastningen vi har sett på helsevesenet som følge av en global pandemi, ønsker MSD ytterligere styrket helseberedskap. En gradvis etablering av et voksenvaksinasjonsprogram, inspirert av det suksessfulle barnevaksinasjonsprogrammet, vil være et naturlig grep. Dette er også i tråd med anbefalingen fra FHI i deres utredning av voksenvaksinasjonsprogram fra 2018**.
VAKSINASJON I ET LIVSLANGT LØP
MSD mener at dagens system for vaksinasjon kan forbedres og utvides. Selv om de fleste kjenner til vårt velfungerende barnevaksinasjonsprogram, med høy deltagelse, er det mindre kjent at effekten av flere av vaksinene i dette programmet ikke varer livet ut. Enkelte vaksiner krever oppfriskningsdoser med jevne mellomrom for å opprettholde beskyttelsen.
Ettersom immunforsvaret svekkes med alderen kan infeksjonssykdommer hos eldre få et mer alvorlig forløp med risiko for varig redusert funksjonsnivå eller dødsfall. Det finnes flere vaksiner som voksne med underliggende sykdom og eldre over 65 år anbefales å ta. MSD er en pådriver for at anbefalingene blir satt i system ved etablering av et voksenvaksinasjonsprogram***.
Kostnadsspørsmålet er viktig for myndighetene, og vi er opptatt av en bærekraftig utvikling av helsebudsjettene. Samtidig er det viktig å påpeke at ved å systematisk tilby vaksiner gjennom et slikt program, særlig for eldre og risikogrupper, vil vi samtidig redusere belastningen alvorlige infeksjonssykdommer har på helsevesenet.
Gjennom et vaksinasjonsprogram står kommunene ansvarlig for å tilby et likt vaksinetilbud til hele befolkningen, uavhengig av informasjonstilgang, sosioøkonomisk status og geografisk tilhørighet. Et nasjonalt vaksinasjonsprogram som også omfatter voksne vil dermed være et sosialt tiltak, som medfører høyere vaksinasjonsdekning, en bedret folkehelse, og sterkere beredskap i det norske helsevesenet.
*Barnevaksinasjonsprogrammet - FHI
**FHI «Vaksinasjon av voksne og risikogrupper», svar på tildelingsbrev nr 1. 2018 – utredning om voksenvaksinasjonsprogram
***Vaksinasjonsveilederen 2021, FHI – Vaksinasjon av personer 65 år og eldre
NO-NON-00429 06/23
