Hero Image

Ta vare på de som betyr noe for deg!

Tar de vare på lungene? Immunforsvaret svekkes med alderen. I tillegg kan noen sykdommer medføre betydelig økt risiko for alvorlig lungebetennelse. Derfor øker sjansen for å få alvorlig lungebetennelse både etter fylte 65 år, og hvis man har kroniske sykdommer.

 

Bestill time hos fastlegen

Noen har en større risiko for å bli sykere enn andre. Er man 65 år eller eldre har man økt risiko for alvorlig lungebetennelse, selv om man ellers er frisk. Det gjelder også om man er i en annen risikogruppe, uansett hvor gammel man er.  Nedenfor kan man lære mer om lungene sine, og hva man kan gjøre for å ta vare på dem.

Kjenner du noen som er over 65 år, eller kan tilhøre en av de andre gruppene nedenfor? Da burde de ta opp lungebetennelse med legen sin. Det finnes behandlinger som redusere risikoen for alvorlig lungebetennelse.


Eksempler på risikogrupper for pneumokokksykdom

Risiko sammenlignet med øvrige befolkning

Hero Image

Hva skjer med lungene i løpet av livet

Lungene er som regel ferdig utviklet i starten av 20-årene. Etter omlag fylte 35 år vil lungenes funksjon begynne å merke kroppens aldring. For enkelte kan det dermed, sakte men sikkert, gradvis bli tyngre å puste.

Flere naturlige endringer i kroppen kan påvirke pusten til ellers friske mennesker:

Musklene i mellomgulvet kan bli svakere. Det betyr mindre even til å trekke luften inn og ut, noe som særlig vil merkes ved fysisk aktivitet.

Nerver i luftveiene, som vanligvis får oss til å hoste, kan bli mindre følsomme for fremmede partikler. Det kan gjøre at for eksempel slik ikke lenger blir hostet ut. Når ting som ikke skal være der får samle seg i lungene kan det skade lungevevet.

Disse endringene kan føre til tretthet og kortpustethet, men med alder og kroniske sykdommer svekkes også immunsystemet. Tilsammen gjør det at man er mer sårbar for influensa, covid-19 og lungebetennelse når man blir eldre eller har en kronisk sykdom.

Hva er lungebetennelse?

Lungebetennelse skyldes en infeksjon i lungene, vanligvis med bakterier eller virus. Infeksjonen skaper betennelse i lungene, noe som gjør det vanskelig å puste. Dette er en vanlig sykdom, og det er særlig de aller yngste og eldste aldergruppene som rammes. Har man kroniske sykdommer så vil risikoen for alvorlig lungebetennelse øke.

Halvparten av lungebetennelser skyldes bakterier. Den vanligste typen er bakteriene som kalles pneumokokker, og disse kan man beskytte seg mot. Det finnes imidlertid også andre bakterier som kan gi lungebetennelse, og som vaksiner ikke virker mot.

Lungebetennelse kan også komme av andre årsaker. Komplikasjon etter influensa, Covid-19, lungesykdom, hjertesykdom, diabetes, nyresykdom, leversykdom og nedsatt immunforsvar, eller ved å puste inn giftige gasser eller etsende kjemikalier, er alle mulig årsaker.

Beskytt deg selv og andre

Om pneumokokksydom

Det finnes mer en 90 ulike slag av bakterier som kalles pneumokokker. Flere av disse kan gi sykdom hos mennesker. Slik sykdom er vanligvis betennelse i lunger, bihuler og mellomøret (se illustrasjon). Av og til kan en infeksjon bli mer alvorlig, og føre til blodforgiftning eller hjernehinnebetennelse.

Pneumokokker kan gi sykdom hos både barn og voksne, men forskjellige aldersgrupper og personer med kroniske sykdommer rammes ofte av forskjellige typer. De fleste tilfellene av alvorlig sykdom skjer blant de yngste barna, hos personer over 65 år, og hos personer med spesielle risikofaktorer.

Risiko for pneumokokksydom

Det er flere faktorer som kan påvirke risikoen for å rammes av alvorlig pneumokokksykdom, for eksempel røyking. Men visste du at alle over 65 år, også de som aldri har røyket og som ikke har underliggende sykdommer er i en egen risikogruppe? Dersom man kan være i en utsatt gruppe burde man snakke med sin lege om hvordan man kan forebygge sykdom

Noen mennesker har større risiko for å bli syke enn andre. Er noen av dine nærmeste 65+ år (uansett kronisk sykdom eller ikke) eller tilhører en risikogrupper (uansett alder)? Da har de økt risiko.

Slik tar man vare på lungene

Gjennom livet kan man ta flere grep for å beskytte lungene og opprettholde god lungefunksjon.

• Ikke røyke. Røyking ødelegger lungene og forsterker kroppens endring forårsaket av naturlig aldring.

• Trene. Jevnlig mosjon holder musklene som beveger lungene sterke.

• Passe vekten. Magefett kan hindre mellomgulvets evne til å utvide og trekke sammen  lungene. En kombinasjon av sunn diett og trening er fordelaktig for lungene.

• Være på beina. Å ligge mye i sengen gjør det enklere for slim og væsker å samles i lungene, noe som vil gå utover lungekapasiteten.

• Gå til legen. Legen din har fagkunnskap, og kan stille deg riktige spørsmål om din livssituasjon – og kan dermed gi gode råd tilpasset de


Ta vare på lungehelsen hele livet

Hero Image

Hvordan merker man lungebetennelse

Feber, hoste og tung pust er vanlige tegn på at man kan ha lungebetennelse. Andre tegn kan være:

•Man kan føle seg trett og svak

•Nedsatt matlyst

•Problemer med å få i seg nok væske

•Forvirring hos eldre pasienter

Det er viktig å kontakte lege hvis man mistenker lungebetennelse.

Hvis det blir betennelse mellom lagene av vev som dekker lungene kan man merke dette som vondt i brystet når man puster inne eller ut. Dette kalles lungehinnebetennelse, og gjør at lungene ikke kan bevege seg fritt mens man puster.

En lungebetennelse kan gjøre opptaket av oksygen i kroppen dårligere. Dette kan være svært farlig. Dersom det kommer et blålig skjær på leppene eller fingerneglene skal man ringe nødnummer 113 umiddelbart. Forvirring kan også være et tegn på at man ikke får nok oksygen. Da er det også viktig med øyeblikkelig hjelp.

Beskytt deg selv og andre

NO-PNX-00048 06/22

Kilder:
1: Folkehelseinstituttet. Pneumokokkvaksine - veileder for helsepersonell. Oppdatert 12.04.2021, Publisert 09.04.2008 august 2020. Lest 16.05.2022.
2: Baxter R, Yee A, Aukes L, et al. Risk of underlying chronic medical conditions for invasive pneumococcal disease in adults. Vaccine. 2016;34(36):4293-4297.
3: Wagenvoort GH, Knol MJ, de Melker HE, et al. Risk and outcomes of invasive pneumococcal disease in adults with underlying conditions in the post-PCV7 era, The Netherlands. Vaccine. 2016;34(3):334-340.
4: Chou et al, Pneumonia in CKD Patients, Medicine, Volume 93, Number 27, December 2014
5: Folkehelseinstituttet: Smitteveilederen. Vaksinasjon av personer 65 år og eldre. 04/2020
6: Folkehelseinstituttet: Pneumokokkvaksine til riskikogrupper-. 09/2021
7: American Lung Association: Your aging lungs. 09/2018
8: Helsenorge.no: Lunger og luftveier: Lungebetennelse. 09/2020
9: LHL.no: Lungesykdommer: Lungebetennelse – pneumoni. 01/2015
10: Folkehelseinstituttet: Vaksinasjonsveilederen. Pneumokokkvaksine – veileder for helsepersonell. 04/2021
11: Hyobin Im et al. Vaccines, Promising Expectations for Pnemococcal vaccination during COVID-19. Mdpi. 07/22

*  Relativ risk 2,5 [2,0–3,0], 4,9 [4,0–6,0]. USA 2008–2014. Totalt n=3,5 millioner, IPD n=1549.2
†  Relativ risk 18–64 år: 5,8 [4,99–6,75] Nederlenderne 2008–2012. Totalt n=4.2 millioner, IPD med kronisk hjertesykdom 266/960.3
‡  Relativ risk 18–64 år: 5,6 [4,77–6,64] Nederlenderne 2008–2012. Totalt n=4.2 millioner, IPD med kronisk lungesykdom 207/960.3
§  Relativ risk 18–64 år: 6,3 [5,19–7,73] Nederlenderne 2008–2012. Totalt n=4.2 millioner, IPD med diabetes 123/960.3
¶   Relativ risk 18–64 år: 18,1 [14,82–22,14] Nederlenderne 2008–2012. Totalt n=4.2 millioner, IPD med nedsatt immunforsvar 121/960.3
‡‡  Relativ risk 2,2 [1,9–2,5], 2,9 [2,5–3,5], 5,2 [4,4–6,1]. USA 2008–2014. Totalt n=3,5 miljoner, IPD n=1549.2

IPD, invasiv pneumokokksykdom