Illustrasjon som viser vanlige symptomer på lungekreft
Risiko for pneumokokksykdom⁴

Det er flere faktorer som kan påvirke risikoen for å rammes av alvorlig pneumokokksykdom, for eksempel lungesykdom, diabetes, hjerte- og karsykdom, og røyking. Men visste du at alle som har oppnådd alder over 65 år er i en egen risikogruppe? Dersom du er over 65 år, eller på andre måter kan være i en utsatt gruppe, burde du snakke med din lege om hvordan du kan forebygge pneumokokksykdom.

Hva er pneumokokksykdom?⁴

IPD står for “invasiv pneumokokksykdom”. Pneumokokker er en type bakterier som det finnes mer enn 100 ulike slag av. Flere av disse kan gi sykdom hos mennesker. Slik sykdom er vanligvis betennelse i lunger, bihuler og mellomøret. Av og til kan en infeksjon bli mer alvorlig, og føre til blodforgiftning eller hjernehinnebetennelse. Pneumokokker kan gi sykdom hos både barn og voksne, men forskjellige aldersgrupper rammes ofte av forskjellige typer. De fleste tilfellene av alvorlig sykdom skjer blant de yngste barna, hos personer over 65 år, og hos personer med underliggende sykdommer som gir økt risiko.

1060

nordmenn døde av lungebetennelse i 2020⁷

98 %

av alle dødelige lungebetennelser mellom 2018-2020 var blant personer over 65 år⁶

Unngå pneumokokksykdom

Les mer om lungene her:

Lungene merker alderen⁵

Lungene er som regel ferdig utviklet i starten av 20-årene. Etter omlag fylte 35 år vil lungenes funksjon begynne å merke kroppens aldring. For enkelte kan det dermed, sakte men sikkert, gradvis bli tyngre å puste.

Flere naturlige endringer i kroppen kan påvirke pusten til ellers friske mennesker:

  • Musklene i mellomgulvet kan bli svakere. Det betyr mindre evne til å trekke luften inn og ut, noe som særlig vil merkes ved fysisk aktivitet.
  • Nerver i luftveiene, som vanligvis får oss til å hoste, kan bli mindre følsomme for fremmede partikler. Det kan gjøre at for eksempel slim ikke lenger blir hostet ut. Når ting som ikke skal være der får samle seg i lungene kan det skade lungevevet.

Disse endringene kan føre til tretthet og kortpustethet, men med alderen svekkes også immunsystemet. Tilsammen gjør det at man er mer sårbar for influensa og lungebetennelse når man kommer litt opp i årene.


Hva er lungebetennelse?

Lungebetennelse skyldes en infeksjon i lungene, vanligvis med bakterier eller virus⁸. Infeksjonen skaper betennelse i lungene, noe som gjør det vanskelig å puste. Dette er en ganske vanlig sykdom, og det er særlig de aller yngste og eldste aldersgruppene som rammes.

Halvparten av lungebetennelsene skyldes bakterier. Den vanligste typen er bakteriene som kalles pneumokokker, og disse kan man vaksinere seg mot. Det finnes imidlertid også andre bakterier som kan gi lungebetennelse, og som vaksinen ikke virker mot.⁹

Lungebetennelse kan også komme av andre årsaker. Virus, komplikasjon etter influensa, kols, hjertesvikt med lungeødem, eller ved å puste inn giftige gasser eller etsende kjemikalier er alle mulige årsaker.⁹


Hvordan merker du lungebetennelse?⁸

Feber, hoste og tung pust er vanlige tegn på at du kan ha lungebetennelse. Andre tegn kan være:

  • Å føle seg trøtt og svak
  • Nedsatt matlyst
  • Problemer med å få i seg nok væske
  • Forvirring hos eldre pasienter

Det er viktig å kontakte lege hvis man mistenker at man har lungebetennelse.

Hvis det blir betennelse mellom lagene av vev som dekker lungene kan du merke dette som vondt i brystet når du puster inn eller ut. Dette kalles lungehinnebetennelse, og gjør at lungene ikke kan bevege seg fritt mens du puster.

En lungebetennelse kan gjøre opptaket av oksygen i kroppen dårligere. Dette kan være svært farlig. Dersom det kommer et blålig skjær på leppene eller fingerneglene skal man ringe nødnummeret 113 umiddelbart. Forvirring kan også være et tegn på at du ikke får nok oksygen. Da er det også viktig med øyeblikkelig hjelp.


Slik tar du vare på lungene⁵

Gjennom livet kan man ta flere grep for å beskytte lungene og opprettholde god lungefunksjon:

Ikke røyke. Røyking ødelegger lungene og forsterker kroppens endringer forårsaket av naturlig aldring.

Trene. Jevnlig mosjon holder musklene som beveger lungene sterke.

Passe vekten. Magefett kan hindre mellomgulvets evne til å utvide og trekke sammen lungene. En kombinasjon av sunn diett og trening er fordelaktig for lungene.

Være på beina. Å ligge mye i sengen gjør det enklere for slim og væsker å samles i lungene, noe som vil gå ut over lungekapasiteten.

Hygiene. Husk god håndhygiene, særlig når du er ute blant folk.

Gå til legen. Legen din har fagkunnskap, og kan stille deg riktige spørsmål om din livssituasjon – og kan dermed gi gode råd tilpasset akkurat deg.


Quiz: Test kunnskapen

Hvor mye vet du om pneumokokker?

NO-NON-00366 10/22
NO-PNX-00047 04/22

Kilder:
1: C. M. Wayand, Goronzy, J. J.. Aging of the Immune System. Mechanisms and Therapeutic Targets. Ann Am Thorac Soc. 2016 (Suppl 5): 422–428.
2: Baxter R, Yee A, Aukes L, et al. Risk of underlying chronic medical conditions for invasive pneumococcal disease in adults. Vaccine. 2016 (35): 4293-4297.
3: Folkehelseinstituttet: Pneumokokkvaksine til risikogrupper. 09/2022
4: Folkehelseinstituttet: Vaksinasjonsveilederen. Pneumokokkvaksine – veileder for helsepersonell. 09/2022
5: American lung association: Your aging lungs. 09/2018
6: Dødsårsaksregisteret: Dødsfall etter årsak fordelt på alder, 2018 – 2020. 06/2021
7: Dødsårsaksregisteret: Observert og forventet dødsrate med 95 % prediksjonsintervaller av ulike lungsykdommer. 06/2021
8: Helsenorge.no: Lunger og luftveier: Lungebetennselse. 09/2020
9: LHL.no: Lungesykdommer: Lungebetennelse – pneumoni. 01/2015